Hvorfor er det sånn?

Du har det bra i livet. En fantastisk kjæreste, studiene går bra, du har fått nye venner som er superkoselige. Men så klarer små bagateller å ødelegge hele humøret ditt. Hvorfor?? Du vet jo at det noen sier ikke er representativt for deg, at de ikke kjenner deg godt. Men allikevel så får det innflytelse. Hvorfor klarer vi ikke å se at det som betyr noe er det venner og kjæreste mener. Det er jo de som kjenner deg. Er vi for usikre? Er vi opptatt av at alle skal like oss? Har vi blitt så destruktive at vi ikke lar oss selv ha det bra? Unner vi ikke oss selv å nyte livet og tilværelsen? Hvorfor må vi bestandig være vår egen verste fiende?

Bare et lite hjertesukk fra ei jente som egentlig har det bra, men som lar seg styre av uvesentlige bagateller.